Illustrasjonsbilde.

Vil ha med norske gründere og bedrifter for å utvikle snøskred-varsling

Troms og Finnmark fylkeskommune skal bruke ti millioner på utvikling av ny teknologi med fokus på deteksjon av skred, samt varsling og stenging av veier ved skred.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Langs norske veier er det over 1500 snøskredpunkt, og det forventes en økning i skredaktivitet på grunn av klimaendringene i årene fremover. Troms og Finnmark fylkeskommune skal bruke ti millioner på utvikling av ny teknologi med fokus på deteksjon av skred og kjøretøy, samt varsling og stenging av veier ved skred. Løsningen skal utvikles sammen med norske gründere og bedrifter.

- I dag mangler vi god teknologi for å detektere snøskred som har truffet veien og som melder fra om det er kjøretøy i skredområdet. Skred som blokkerer veien gjør at det dannes bilkø i skredutsatte områder med fare for nye skred. I tillegg må det settes i gang en redningsoperasjon selv om vi ikke vet om det er biler i skredet, noe som kan utsette redningspersonell for en unødvendig risiko og ressursbruk. En teknologi som gir oss denne informasjonen ønsker vi å være med å utvikle sier Espen Lauvlund Nilsen, prosjektleder i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Fylkeskommunen har fått ti millioner i støtte fra Innovasjon Norge til et innovasjonspartnerskap i tillegg til prosessbistand fra Nasjonalt program for Leverandørutvikling og Direktoratet for Forvaltning og Økonomistyring.

Midlene går i all hovedsak til gründerne og bedriftene som som blir med i partnerskapet, slik at de får dekket deler av utviklingskostnadene sine. En viktig samarbeidspartner er ITS-Norway som organiserer både etablerte aktører og gründere med fokus på intelligente transportsystemer.

- Vi ser at en av de største barrierene for innovasjon og industrialiering er selve anskaffelsesregimet. Selv om offentlige kunder ofte er med i innovasjonsprosjekter med gründere, så ender sjelden disse pilotene opp i større anskaffelser og skalering – piloter blir ofte piloter. Derfor er denne typen reelle innovasjonspartnerskap svært viktig for våre medlemmer og da spesielt gründere og SMB-er, sier Jenny Simonsen, Director Operations & New Mobility i ITS-Norway.

Ved å utvikle reelle innovasjonspartnerskap mellom offentlig og privat sektor, er målet at kvaliteten på sluttleveransen bli bedre for det offentlige. Man regner med store synergier ved at veien til større markeder kortes ned for gründere og andre utviklingsbedrifter.

- Vi ser at våre medlemsbedrifter trenger gode referansekunder og konkrete leveranser for å kunne skalere sin teknologi. Prosjektet om skredsikring representerer et stort og voksende marked, og vi håper at det norske teknologimiljøet er klare til å hoppe på denne muligheten, sier Simonsen.

- Sensorteknologi med livreddende, internasjonalt potensial

- Selv om behovet og markedspotensialet er stort både nasjonalt og internasjonalt, har vi ikke funnet teknologi som løser utfordringen, sier Lauvlund Nilsen i fylkeskommunen.

- Gjennom en innovativ anskaffelse overlater vi kreativiteten til markedet. Vi håper og tror at de kan utvikle løsninger på problemet som kan leveres til oss og andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. Bare i Norge er det 1500 punkt som er identifisert med en snøskredfrekvens.

En innovativ anskaffelse innebærer at Troms og Finnmark fylkeskommune ikke spesifiserer nøyaktig hva det er de ønsker å kjøpe, men heller beskriver hvilket behov de har. Deretter går de ut og snakker med aktører i markedet for å få tilbakemelding på problemstillingen før de utlyser en kontrakt hvor de bidrar til å finansiere selve løsningsutviklingen.

- Vi er ute etter dialog med alt fra små gründere til etablerte leverandører som kan løse hele eller deler av problemet. Det er avsatt midler til utviklingen av teknologien, og alle kommersielle rettigheter tilfaller leverandøren. Her vil sensorteknologi, kommunikasjonsteknologi og lave kostnader være viktige brikker for å ende opp med en god løsning, sier Andreas Persson, geolog og skredekspert i fylkeskommunen.

Naboskred viktigere enn første skred

Sjansen for å bli tatt av et første skred mens man kjører bil er svært liten. Stillestående trafikk i et skredområde får derimot lang eksponeringstid, og dermed høyere risiko for å bli tatt av et «naboskred» i samme område. Derfor er målet med dette prosjekt å forhindre kødannelse i naboskredområde, og kunne bekrefte/avkrefte eventuelle kjøretøy i et skred.

- Teknologien som utvikles må detektere skredet, om det er biler i skredet og raskt kunne stenge ned vei og varsle aktuelle aktører. Den risikoreduserende effekten ved et slikt system kan redde mange liv, sier Persson.

Dialogen med leverandørene vil gjøres både via webinarer, en-til-en møter og konferanser. Det arrangeres en større dialogkonferanse den 27. januar hvor man får detaljert informasjon om prosjektet og får mulighet til å gi innspill og påvirke selve anskaffelsen.

Powered by Labrador CMS