ANNONSE

ANNONSE FOR

at-logo.svg

Tilbake i 1989 hadde da 20 år gamle Erik Fagerholm nettopp tatt tungbilsertifikatet. Han hadde ingen planer om å begynne i transportbransjen, men i 2023 er han fortsatt i høyeste grad en del av den.

– Jeg rekker aldri å kjede meg

Altmuligmannen Erik Fagerholm:

– Noen kamerater tok førerkort på lastebil. På den tiden kostet det ikke så mye, så jeg ble med og tok det litt for moro skyld. Jeg gjorde ikke noe mer ut av det, men plutselig var det en av de andre på kurset, Knut Johansen, som kontaktet meg og lurte på om jeg kunne kjøre for Anstein Hansen i tre dager, forteller han.

De tre dagene Fagerholm takket ja til har nå strukket seg til 35 år. I dag er han et kjent navn i bransjen. Han er daglig leder i Norske Närko AS, deleier og styreleder i Nova Trailer AS som leverer tank- og bulktrailere fra tyrkiske OKT Trailer, samt deleier av Toten Servicesenter.

Ikke nok med det. Det er også han som sitter bak rattet og frakter smøretraileren til Norges Skiskytterforbund rundt i verdenscupsirkuset.

Tre dager ble 35 år

Erik Fagerholm er en altmuligmann, i ordets rette forstand.

Vi ser utover jordbrukslandskapet på Østre Toten, og nærmere bestemt gården på Lena der Erik vokste opp. Her var det selvsagt jord- og skogbruk som var det naturlige valget, men slik ble det altså ikke. Det ble transportbransjen, og det var ganske så tilfeldig.

Erik Fagerholm

Det er en så smal organisasjon som er ute på verdenscup at alle gjør alt.

Men hvordan får han egentlig tidskabalen til å gå opp? Engasjementet med smøretralla krever tross alt en god del i konkurransehalvåret. Lena-mannen tar like godt og snur helt på det.

– Jeg hadde ikke orket å drive med dette om jeg ikke hadde hatt Närko-jobben i tillegg. Nå får jeg fylt tiden med jobb og rekker aldri å kjede meg, sier han.

For når smørerne er ute for å optimalisere skipar fra tidlig om morgenen, går Fagerholm på «kontoret». Han har kunder over hele Norge, og kan uansett ikke drive oppsøkende virksomhet hele tiden. Mye skjer over telefon, og det utgjør ingen forskjell om han befinner seg i Alta eller i Anterselva.

– Jeg har en Volvo med en kontorløsning og det er helt uvesentlig hvor jeg fysisk er, men jeg kunne ikke vært så mye borte fra kontoret uten de som tar hundre prosent ansvar på Raufoss når jeg er ute på tur, understreker han.

For Fagerholm har engasjementet med skiskytterne bare oppsider. Både hva det gir han av opplevelser, og hvordan det hjelper på «dagjobben».

– Med dette her har jeg fått en helt annen kundegruppe på jobb, noe jeg synes er kjempepositivt. Det er jo stor interesse for dette og det er sjelden jeg er innom en kunde uten at det blir prat om skiskyting, sier han.

Har kontor i bilen

Men det å kjøre bilen fra A til B er kun en liten del av jobben. 54-åringen er i aller høyeste grad en del av laget. Han hjelper smørerne, han stiller som kokkeassistent og han tråler Italia på jakt etter den riktige mandelmelken. Han er til og med ute i løypa for å sekundere.

– Dette er en så smal organisasjon som er ute på verdenscup at de fleste gjør alt. Jeg er ikke noe spesiell, forsøker han seg, men innrømmer at han gjerne er den som rekker hånda i været når oppgaver skal fordeles.

– Det er det som gjør at jeg synes det er så artig å være med på dette. Jeg kunne hatt mye roligere dager, men jeg klarer det ikke. Jeg blir trigget av å ha mye ting på gang. Jeg driver med mye forskjellig. Ikke fordi det er målet, men fordi jeg synes det er moro, sier han.

Del av laget

Foto: Emil Sørgård

Erik Fagerholm

Det er mange som tror du blir «starstruck» av å være blant utøverne, men når du bor, eter og griner med dem glemmer du det helt.

Det er stort sett oppturer i sporet. Som regel går det knirkefritt langs veien også, men ikke alltid. En av de mer spesielle episodene på tur med smøretraileren var da Fagerholm skulle fra Hochfilzen i Østerrike til Le Grand-Bornard siste verdenscuphelgen før jul. Et voldsomt snøvær og et ras gjorde at han, og veldig mange andre, ble stående ved en fjellovergang. Bom fast. Der ble han sittende halvannet døgn.

– Røde Kors kom med mat og drikke. Da vet du to ting. Du har vært der lenge, og du vet at du skal være lenge til, mimrer 54-åringen, som ikke lot seg affisere nevneverdig.

– Heldigvis var det nett, så jeg kunne jobbe. Helt siden jeg kjørte på kontinentet har jeg hatt med meg mat og drikke til å overleve i bilen, så jeg tenkte ikke så mye på det. Men i Le Grand-Bornard satt det satt smørere uten smøretrailer og utøvere uten ski, sier Fagerholm.

Snøfast på fjellovergang

Norske skiskyttere har vært i verdenstoppen i en årrekke. Erik Fagerholm var selv skiløper på et relativt høyt nivå i ungdomsårene. Han har hatt to aktive barn i henholdsvis motocross, fotball og nettopp skiskyting. Det er definitivt en idrettsinteressert mann som reiser rundt med verdens beste skiskytterlandslag.

– Det er mange som tror du blir «starstruck» av å være blant utøverne, men når du bor, eter og griner med dem glemmer du det helt, sier han.

Når vi spør om han kan plukke ut hans største opplevelser er det lagseierne han først og fremst tenker på. Den lettrørte 54-åringen kjenner også det presser kraftig på i tårekanalene når enkeltutøvere endelig får ut sitt potensial.

– Det er så mange store sportslige øyeblikk at det flyter litt i hverandre, innrømmer han.

Store opplevelser

Prosjektene er mange, men penger er aldri drivkraften. Butikken skal selvsagt gå godt, men det handler ikke om høye lønninger for Lena-mannen.

– Alle tror jo at når en driver for seg selv er det om å gjøre å tjene mest mulig penger, men det er det faktisk ikke. Det er viktigere å få til målene dine. Det er det som driver meg. Jeg håper jeg leverer fra meg mer enn jeg begynte med, den dagen de legger på lokket, sier Erik Fagerholm.

Altmuligmannen.

Drevet av mål, ikke penger

Erik Fagerholm synes kanskje å være en veldig impulsiv kar, der veien blir til mens den gås, men han kan også være det stikk motsatte. Med unntak av en Kypros-tur på 90-tallet har han tilbragt sommerukene på samme sted i Nord-Jylland siden han var ni år gammel. Skal han ha sol og varme er det kun Kusadasi i Tyrkia som er stedet. En kystby i nærheten av fabrikken som produserer tankhengerne han importerer.

Men hvordan har han tid til ferie egentlig? Svaret er at han har blitt flinkere til å ta seg tid. Ta virkelig fri når han har fri.

– Det har blitt viktig for meg og samboeren å ha dager der du får lov til å være ordentlige kjærester uten å ha alt for mange rundt deg. Det å kunne stikke av en helg og sykle eller gå på ski har jeg blitt veldig glad i, sier han.

Om han først skal tenke de lange tankene hjemme, er det nesten bare én ting som fungerer. Du gjettet riktig, det handler om jobb det også.

– Jeg synes det er fryktelig moro å ha traktor og gravemaskin, og tar gjerne på meg noen småjobber på kveldstid. Jeg avreagerer veldig godt med å sitte i en gravemaskin med Peltor hørselvern og høre på en podkast. Da soner jeg ut, sier han.

Finner tid til ferie