ANNONSØRINNHOLD:

Derfor må du ha kontroll på det farlige støvet

Få steder er man så eksponert for støv som på bygg- eller anleggsplassen. Noe er ufarlig, annet gir ubehag, men det kan også være svært helseskadelig.

Publisert Sist oppdatert

– Det er vanskelig å snakke enkelt om farlig støv, for det er så viktig, innleder Flemming Brandt, produktansvarlig hos Nilfisk.

Boring, sliping, kutting, saging, knusing eller annen bearbeiding av materialer som hardtre, betong, sand, sement, granitt eller fliser er typiske kilder til støvdannelse. Små partikler som svever i lufta kan inneholde muggsporer, kvarts, glassull, sagflis eller i verste fall asbest.

Dersom støvet er fint nok vil partikler kunne trenge dypt ned i lungene ved innånding. Da øker risikoen for utvikling av alvorlige sykdommer som silikose, kols eller kreft.

– Slurves en del

Det er et tydelig krav i regelverket at byggherre må ha kontroll på hvilken type støv det er snakk om, hvilke mengder som finnes, samt hvilke arbeidsprosesser som støver mest.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GIR RÅD:</span> Anne Marie Lund Eikrem, yrkeshygieniker i Arbeidstilsynet, mener støv er en type risiko som ikke alltid blir tatt på alvor. Arbeidstilsynet bruker derfor mye tid på forebyggende arbeid og opplæring.
GIR RÅD: Anne Marie Lund Eikrem, yrkeshygieniker i Arbeidstilsynet, mener støv er en type risiko som ikke alltid blir tatt på alvor. Arbeidstilsynet bruker derfor mye tid på forebyggende arbeid og opplæring.

– Om man ikke kan dokumentere at forekomsten er så lav at det ikke utgjør noen risiko, er man ofte forpliktet til å gjøre målinger for å finne konsentrasjonen i lufta. Der har vi grenseverdier for mange ulike typer støv, forteller Anne Marie Lund Eikrem, yrkeshygieniker i Arbeidstilsynet.

– Nå har vi gjort ganske lite kontroller med fokus på støv i bygg- og anleggsbransjen de siste årene, men erfaringen fra tidligere er at vi har sett at det slurves en del. Ofte ser man at det er en type risiko man glemmer litt, og ikke tar helt på alvor, legger Lund Eikrem til.

Ofte ser man at det er en type risiko man glemmer litt, og ikke tar helt på alvor

Anne Marie Lund Eikrem, Arbeidstilsynet

Fjerne, begrense, beskytte

Om man har støv som utgjør en risiko er det aller første tiltaket å unngå spredningen av støv i det hele tatt. Arbeidstilsynet har en metodikk de kaller tiltakstrappen. Først fjerne, deretter begrense, i siste instans beskytte.

– Man skal først tenke på store tiltak som reduserer risikoen på overordna nivå, for eksempel fjerne eksponeringen, sier Lund Eikrem.

På en bygg- eller anleggsplass er det i mange tilfeller umulig. Da handler det om å begrense spredningen så langt det lar seg gjøre.

– Alle som har støvende prosesser skal i utgangspunktet ha det vi kaller allmenn- og prosesstilpasset ventilasjon. Dette gjelder faste arbeidsplasser, men er ikke alltid gjennomførbart, særlig utendørs. Ved kontroll sjekker vi om det er tilstrekkelig ventilasjon, sier seniorrådgiveren.

Andre tiltak som kan iverksettes er å skjerme eller isolere arbeid som skaper støv, samt sørge for at arbeiderne ikke står i dette lenge.

Tiltakstrappen

1. Fjerne

  • Bruke materialer og/eller prosesser som i seg selv ikke støver.

2. Begrense

  • Bruke minst mulig elementer som krever bearbeiding.
  • Bruke allmenn og prosesstilpasset ventilasjon.
  • Koble maskiner og verktøy til avsug og en støvsuger i støvklasse H.
  • Bygge inn, eller fysisk avskjerme støvende prosesser.
  • Løpende rengjøring av overflater.

3. Beskytte

  • Bruke åndedrettsvern eller ansiktsmaske.
  • Bruke støvavvisende heldrakt med hette som arbeidstøy

– Om ingen av tiltakene reduserer støv-spredningen nok går vi over på personlig verneutstyr som åndedrettsvern, men det er siste utvei, understreker Lund Eikrem.

Hun understreker at regelverket gir god beskyttelse, om man etterlever det.

– Vi følger stort sett EU-regelverket og er på linje med Europa. Følger man regelverket er det godt nok, men det er ikke alle som gjør det, sier hun.

Straffereaksjoner

Arbeidstilsynet har mulighet til å gi sanksjoner. Det vanligste er å gi pålegg om å utbedre klanderverdige forhold. Om så ikke skjer kan de gi periodisk tvangsmulkt frem til utbedringen har skjedd.

– Finner vi veldig alvorlige brudd kan vi gi overtredelsesgebyr, en straffereaksjon som vi kan gi der og da, forklarer Lund Eikrem.

LES MER: HMS i bygg og anlegg (arbeidstilsynet.no)

LES MER: Byggherreforskriften (arbeidstilsynet.no)

Men når det kommer til støv konsentrerer Arbeidstilsynet seg først og fremst om forebyggende arbeid og opplæring.

– Vi driver mye med veiledning, har en del seminarer og jobber med utvikling av regelverket.

Selv om de gjør lite tilsyn, betyr det ikke at de ikke gjør det.

– Vi har en satsing nå knyttet til kreftfremkallende stoffer som asbest og kvart. Det er to typer støv som typisk forekommer i bygg- og anlegg, sier hun.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BESKYTTELSE:</span> Som håndverker blir man ofte utsatt for farlig støv. Derfor er det viktig å ta strenge forholdsregler som for eksempel å bruke maske og en sikkerhetssertifisert støvsuger.
BESKYTTELSE: Som håndverker blir man ofte utsatt for farlig støv. Derfor er det viktig å ta strenge forholdsregler som for eksempel å bruke maske og en sikkerhetssertifisert støvsuger.

Fakta om støv

  • Lav risiko - Alminnelig og ufarlig støv som husstøv og jord.
  • Medium risiko - Trestøv fra nåletrær, støv fra sparkelmasse, fyllmasse, lakk, gips, sement, betong, oljemaling eller kvartsholdige materialer som sand og grus.
  • Høy risiko - Kreftfremkallende støv som respirabelt kvarts eller trestøv fra løvtrær. Støv med kreft- og sykdomsfremkallende partikler, samt støv med muggsporer, asbest, blyholdig støv, mineralske fibre, bitumen og syntetiske mineralske fibre som f.eks glassull.

    (Kilde: Branchevejledning om støv på byggepladsen 2017, Branchefælleskap for arbejdsmiljø i Bygge & Anlæg)

Tre risikoklasser

Støvsugere er delt inn i tre risikoklasser. L (lav), M (medium) og H (høy).

– Det er byggherren som skal gjøre sikkerhetsvurdering på arbeidsplassen, enten det dreier seg om vernemidler, personlig sikkerhetsutstyr eller støvsugere, understreker Brandt.

Hos Nilfisk betrakter de alt støv som høyrisiko.

– Hvordan forklarer man en kunde at M-klasse støv er litt farlig eller veldig farlig?

Flemming Brandt, produktsjef Nilfisk

– Hvordan forklarer man en kunde at M-klasse støv er litt farlig eller veldig farlig? For meg er det enten farlig eller ufarlig. Farlig støv er farlig, og da må man ha den riktige støvsugeren, understreker Brandt.

LES MER om sikkerhetsstøvsugere her

Rengjøring og fjerning

En støvsuger klassifisert som H filtrerer 99,995%, mens en M-klasse 99,95%. Det kan kanskje se ut som minimale forskjeller, men den er mer vesentlig enn en skulle tro.

Klassifisering av støvsugere

  • Klasse L: Filtreringsgrad 99%
  • Klasse M: Filtreringsgrad 99.95%
  • Klasse H: Filtreringsgrad: 99.995 (Klassifiseres etter EU-NORM EN 60335-2-69)

– Om du har tre- eller sementstøv liggende på bakken kan du suge det opp med en M-klasse. Men, dersom du bearbeider materiale med eksempelvis borhammer eller sag oppstår det noe som heter silika-støv. Det er kreftfremkallende og må kunne samles opp med en godkjent H-klasse støvsuger, sier Brandt.

Den passer i alle situasjoner, der har også Nilfisk besluttet at de kun anbefaler H-klasse støvsugere til bygg- og anleggsplasser.

Flemming Brandt i Nilfisk ser gjerne økt fokus og kontroll. Det er tross alt i alles interesse.

– Jeg har reist rundt på tekniske skoler og undervist i temaet. Her i Danmark er det interesse for dette temaet, og særlig fordi det er høye bøter. Er det noe som skaper interesse er det nettopp høye bøter, sier han.

– Vi er ikke i mål, men vi har kommet langt, nå vil vi et lite stykke lenger, sier Flemming Brandt.

LÆR MER om støvklasse H og hvordan du kan sikre en trygg arbeidsplass her

Powered by Labrador CMS